Finske Tomas Sandell - Vår mann i Brüssel og New York

ECI TALSMANN I EU: Tomas Sandell startet og leder den Europeiske koalisjonen for Israel i Brüssel. Arbeidet retter seg nå også mot FN-systemet. Foto: Oslokirken Foto: Oslokirken

I 12 år har den svensk-språklige og stillferdige finnen, Tomas Sandell, pendlet ukentlig mellom sitt hjem i Helsingfors og sitt kontor i EU-hovedstaden Brüssel. Som grunnlegger og leder av European Coalition for Israel (ECI) har han sørget for at det jødiske folket og Staten Israel er blitt prentet inn i bevisstheten til EUs Ministerråd, Kommisjonen, og Parlamentet, samt i europeiske hovedsteder. De siste årene er hans arbeidsplass blitt stadig mer global med hyppige opptredener i FN-systemet i New York.

Jan-Aage Torp i Brüssel

Norge Idag har møtt Tomas Sandell.

– Hva har dere oppnådd i ECI?

– Det største vi har oppnådd er at vi finnes, og at vi har åpne dører og kommunikasjonskanaler i Brüssel, New York og på nasjonalt nivå i manga viktige land. Sist utnyttet vi dette da vi på 48 timer mobiliserte våre kontaktpersoner i over 20 av EUs medlemsland for å nå medlemslandenes utenriksministre med et åpent brev om svakhetene med EUs direktiv for å merke israelske varer fra de omstridte områder.

– I 2005 var ECI med på å initiere og organisere Minnehøytiden for Holocaust-ofre i Europaparlamentet i Brüssel som i dag er blitt en offisiell EU-minnedag.

– I den samme tiden var vi med på å stille spørsmål til EUs støtte til de palestinske myndigheter som resulterte i at EU for første gang noen sinne frøs ned EUs støtte till PLO. ECI var den organisasjon som gjenoppdaget San Remo-avtalen fra 1920 som den folkerettslige grunnvoll for staten Israel. Dette har vi fått presentere for nasjonale par- lamenter fra London til Tokyo, samt for ambassadører i FNs sikkerhetsråd i New York.

En av de seneste seierne er endog initiativet til å erklære Yom Kippur som en hellig- dag i FN. Dette begynte som en visjon for ca tre år sidan men holder i disse dager på å bli effektuert i FN i New York.

– FN?

– Lenge trodde vi at vårt arbeid per definisjon var begrenset til EU og Europa. Men da vi oppdaget San Remo-avtalens betydning, innså vi at disse spørsmål ikke kan begrenses til nasjoner eller til et visst kontinent, men gjelder hele verden.

– Så begynte endog vårt FN- arbeid Forum for Cultural Diplomacy som kulminerte i september i den store forsoningsseremonien Tashlich i FNs hovedkvarter der FNs generalsekretær Ban Ki-Moon deltok.

– Vi har gjennom de siste tre årene truffet mer enn 70 ulike FN-ambassader for å diskutere hvordan man kunne styrke Israels posisjon innenfor FN. Vår agenda i FN er en positiv og «soft diplomacy»-agenda der vi konsentrerer oss på Israels og det jødiske folkets mange bidrag til menneskeheten, alt fra fredsvisjonen i Jesaja 2 («De skal smi sverdene om til plogskjær») til ny teknologi og innovasjon- er som redder liv rundt om i verden.

– Når diplomatene innser at det finnes et israel utenfor den politiske konflikten blir de interessert og vil vite mer. På denne måte har vi kunnet ha over 50 FN-ambassadører representert på våre samlinger til tross for at det i FNs generalforsamling bare finnes syv land som alltid støtter Israel.

– Satser ECI nå globalt?

– Gjennom vårt eksempel i Europa har vi lykkes med å inspirere land på andre kontinenter til å opptre på en lignende måte. I dag står vi nær et antall regjeringer utenfor Europa som vi hjelper med bakgrunnsmateriale. Noen kontinenter er også interessert i å koble sammen med vårt arbeid.

- Europa har alltid hatt en lederfunksjon blant nasjonene, iblant til velsignelse men iblant også til forbannelse. Om ondskap for 75 år siden kom fra Europa gjennom Nazi-Tyskland, så vil vi idag at et arbeid som har til hensikt å hjelpe og støtte Israel kan komme fra Europa. Det kalles «redemption» (=forløsning).

– Hvordan vurderer du støtten til erstatningsteologien i vår tid i ulike leire?

– ECI er ikke en teologisk organisasjon men heller en kristen menneskerettighetsorganisasjon som ønsker å gjøre hva kristne allerede burde gjøre for 75 år siden: Å tale imot jødehatet og redde dem fra dødsleirene. 

I de fleste leire der det er vekkelse og folk ber, leser Bibelen og engasjerer seg i misjon, er det interesse for og støtte til Israel. Dette vokser hver eneste dag, spesielt når flere og flere kristne oppdager at Israels fiender er også de kristnes fiender.

1) SPORT: Tomas Sandell har vært en del av livet siden ungdommen. 2) PÅ FISKETUR med familien. 3) FAMILIEMANN: Tomas Sandell sammen med kona.

– Etter opprettelsen av Staten Israel ble hele Midtøsten renset for jøder som enten måtte flykte eller møte sverdet. Idag er dette skjebnen til de gamle kristne samfunn i regionen, og kristne og jøder lærer å stå sammen - for religionsfrihet og de mest grunnleggende menneskerettigheter.

– Ifjor presenterte vi en forenet appell til EU fra jødiske og kristne grupper i Europa idet vi forsto at disse kreftene truer oss alle.

– Hvor godt kommuniserer dere med de jødiske miljøer i Europa og globalt?

– Det er selvsagt er en dyp verdsettelse fra de jødiske miljøer over hele verden og fra staten Israel. I går kveld ble jeg invitert til en Hanukka-feiring i New York av Israels president Reuven Rivlin, deres nye permanente representant for Israel til FN, Danny Damon og Presidenten for Den jødiske verdenskongress, Ronald Lauder. Det var en veldig spesiell begivenhet og det føltes som familie, fordi jøder og kristne ER familie!

- Hva er deres styrke og svakheter i arbeidet for Israel?

– Vår styrke i ECI er at vi har lykkes med å bli tatt på alvor av de politiske beslutningstagere. Istedenfor å «preach to the choir» (tale til sine egne) så har vi mulighet til å diskutere med og påvirke de mest sentrale beslutningstagere i Midtøsten-spørsmålet, både i Brüssel og mange nasjonale hovedsteder, samt på FN-nivå i New York. Svakheten i dette er samtidig at vi ikke er tilstrekkelig synlige i kristne sammenhenger som også gjør at vår økonomi ikke er like sterk som om vi utelukkende hadde arrangert Israel-møter i menighetene. Men vårt kall er ikke menighetene, men regjeringer og internasjonale organisasjoner som EU og FN der Israels fremtid avgjøres.

- Linken med det kristne fellesskapet er avgjørende. Vi vil være røsten for den Bibel-troende menighet i disse institusjoner og vi trenger deres støtte i bønn og økonomisk oppbacking.

– Noen ord om ditt ECI-team …

– Vi har et lite, men effektivt team av profesjonelle jurister som utarbeider uttalelser og underlag i vanskelige spørsmål som vi siden deler med sentrale beslutningstagere.

– Vår «chief legal council» (hoved-jurist) har juridisk embedseksamen fra Oxford og har en lang karriere bak seg som internasjonal jurist før han valgte å gi sin kompetanse til Herren og Israel. I Paris har vår medarbeider tidligere arbeidet på høyt nivå i den forrige franske regjeringen. Vår ansvarlige for FN-arbeidet er en matematikkprofessor fra Frankrike som i dag kjenner FN-systemet minst like bra som FN-diplomatene.

– Vi er ikke flere enn fem som jobber med dette mer eller mindre på heltid, men vi støttes av et stort antall frivillige, ofte med en gedigen utdannelse og kompetanse. Om vi vil bli tatt på alvor, så må vi lære oss å anvende andre argumenter enn de bibelske når vi prater for vår sak.

– Du er en virkelig familiemann. Fortell om dine prioriteringer, og hvilken verdi du legger i ditt ekteskap og familie.

– Jeg lærte meg tidlig at «tjänsten» ikke må bli det viktigste. Først kommer Herren, så familien, og først på tredje plass vår «tjänst» for Herren. Det er ikke alltid lett å leve som man lærer med ca 130 reisedager i året. Men jeg tror at min familie, min kone og våre to barn, forstår at det er slik jeg resonnerer og prioriterer. Så tror jeg endog at det finnes en spesiell nåde over de familier der pappaen er kalt til å reise, men vi har samtidig et stort ansvar for ikke å misbruke denne nåde og tillit. Dette er en av mine stadige bønneemner.

– Når opplevde du din første kallelse til tjenesten, og hva var din første opplevelse av et kall?

– Min første kallelse opplev- de jeg under studietiden da jeg innså at de som jeg studerte sammen med og drev idrett med på fritiden en dag, skulle bli ledere i samfunnet.

– Dette ble spesielt klart da jeg oppdaget at en av vårt lands presidenter, Mauno Koivisto, hadde studert på vårt fakultet. Hvis man ville påvirke vårt lands fremtid, gjaldt det å påvirke studerende ungdom- mer i en tid av deres liv da de ennå er formbare. Min tilkommende kone og jeg grunnla derfor en spesiell gruppe som vi kalte «Tro på SF». SF var navnet på det fakultetet der vi studerte, det statsvitenskapelige fakultet på Åbo-akademiet i Åbo, Finland.

– Du begynte tidlig på 1990-tallet som lobbyist i Brussel. Hvordan skjedde dette?

– På et tidlig tidspunkt forsto jeg at min kallelse var til «kings and queens and the people of israel» («konger og dronninger og Israels folk») som det står om Paulus i Apostlenes gjerninger. Det hadde begynt under studietiden, men da jeg ble ferdig med studiene, så trodde jeg likevel at min tid i kristen tjeneste var over, og at jeg skulle ta en vanlig jobb.

– Mange av mine venner innledet en diplomat-karriere ved det finske utenriksministeriet. I den fasen fikk jeg en klar visjon om min fremtid der Herren viste meg hva han hadde planlagt for meg. Men før vi tok steget ut, kalte Herren meg til å betjene en liten, gammel og utdøende menighet i min studieby i fire år. Det var min diplomatskole for fremtiden, smiler Tomas.

– Når begynte ditt kjærlighetsforhold til Israel? Hva skjedde?

– Forståelsen av Israel hadde alltid vært i mitt hjem der jeg vokste opp som en naturlig del av den kristne troen. Men den var lenge en latent forståelse, og var ikke synlig i mitt liv og tjeneste under mine første år i Brussel.  Det var bare da Herren kalte oss tillbake fra Brüssel til Helsingfors i begynnelsen av 2000-tallet at han begynte å tale om et nytt oppdrag som skulle bli hovedsporet i mitt liv, Israel. 

– Gjennom årene i Brüssel hadde jeg lagt merke til at in-gen våget å stå opp for Israel, ikke engang de kristne organisasjoner som var representert der. Samtidig vokste antisemittismen i Europa, og hatet og forakten mot Israel.

– Hvordan ble ECI til?

– Plutselig forsto jeg at Herren ville anvende meg for å være en røst for Israel i disse sammenhenger der de ikke hadde noen annen som sto opp for dem. 

- Da Elie Wiesel talte på en krisekonferanse i Brüssel, undret han hvorfor det fortsatt én generasjon etter Holocaust ikke var noen andre enn jødene selv som protesterte mot antisemittismen, og han spurte «where are all the others?» («hvor er alle de andre?») Da forsto jeg at min oppgave var å kalle sammen «en koalisjon av alle de andre». Dette ble med tiden European Coalition for Israel.