Merkbart/Kommentar/Rettsreformen fortsetter i Israel

Rettsreformen fortsetter i Israel

Jan-Aage Torp
03. Januar 2025

Rettsreformen fortsetter i IsraelDet har vært verdensvide demonstrasjoner vedrørende den israelske rettsreformen (foto: iStock)

Hamas-overgrepene den 7. oktober 2023 satte rettsreformen til statsminister Benjamin Netanyahus regjering på vent. Men nå fortsetter den. Mange mener at rettsreformbevegelsen vinner til tross for massiv motstand fra Israels venstreside, FN og anti-israelske krefter internasjonalt.

Rettsreformbevegelsen som ledes av regjeringen Netanyahu har ikke oppstått av ingen ting, men er en kraftig reaksjon mot den konstitusjonelle revolusjon som fant sted i Israel i 1992-1995, anført av advokaten, juristen og høyesterettsdommeren Aharon Barak.

Professor Graver

Første gangen jeg ble oppmerksom på Aharon Barak var da jeg lagde mitt første av syv tv-programmer for Hovedstadan med Pastor Torp (30. mars 2020) med professor dr. juris Hans Petter Graver. Den sympatiske dekanus for Juridisk Fakultet ved Universitetet i Oslo, samt president for Det Norske Videnskaps-Akademi, ville imøtekomme min kjærlighet til Israel ved å fortelle om sin egen beundring for Aharon Barak, som han senere skrev et kapittel om i sin bok «Jussens helter» (Universitetsforlaget 2020). Graver hyller Barak for å ha ledet israelsk Høyesterett på en måte som førte til så absolutt kontroll over regjeringen at de endatil kunne stanse kriger.

For noen måneder siden hadde jeg en ny lærerik samtale med jussprofessor Graver, men nå hadde jeg ervervet meg egne synspunkter og erfaringer fra Israel, så nå kunne vi være dypt uenige om berettigelsen av den israelske rettsreformen. Men takk til Graver som ga meg den første innføringen i den israelske konstitusjonelle revolusjon.

Aharon Barak

Man kan ikke engasjere seg for eller imot rettsreformen i Israel uten å vite litt om Aharon Baraks betydning. Han var «Attorney General» (1975-1978), høyesterettsdommer (1978-1995), og høyesteretts president (1995-2006). Professor Daphna Barak-Erez sier om ham: «En av de mest betydningsfulle virkninger av dommer Barak på israelsk lovgivning finner vi i endringene med hensyn til hvor mange typer saksfelt som kunne behandles av domstolene». Ikke minst innførte Barak en ny «rimelighets-standard» for vurderingen av forvaltningens og den utøvende makts beslutninger, og en standard om «å handle i god tro» for den private sektor, og han visket ut forskjellene mellom begge standarder. Således forhindret Høyesterett under hans lederskap juridisk konsekventhet og stabilitet. Nå ble det dommernes eget skjønn som fikk fortrinn fremfor selve loven.

Den konstitusjonelle revolusjon

Fra 1992 ble det meste av Baraks juridiske arbeid fokusert på Israels konstitusjonelle revolusjon, hvilket var en benevnelse han skapte.

I motsetning til mange demokratier har Israel ingen skreven grunnlov, men har isteden 13 «Basic Laws», dvs 13 omfattende lovartikler, som sammen med israelsk rettspraksis var ment å bli gjort om i fremtiden til Grunnloven. Men dette har ennå ikke skjedd.

Lovvedtakene i Knesset som har å gjøre med menneskerettigheter, «Basic Law: Menneskeverd og frihet» (1992) og «Basic Law: Yrkesfrihet» (1994) dannet grunnlag for at Høyesterett ga seg selv absolutt myndighet til rettslig overprøving av alle regjeringsbeslutninger, Knessets lovved-tak, og for øvrig alle organer i det israelske samfunn.

Barak styrte alle saker etter sin forståelse av likestilling, yrkesfrihet og ytringsfrihet, og hans vurderinger fikk en posisjon av normativ overopphøyhet, forteller engelske Wikipedia. Ikke bare Høyesterett, men alle domstoler fikk myndighet til å slå ned på lovgivning som ikke samsvarer med deres tolkning av Basic Laws om menneskerettigheter.

Aharon Barak har sagt at «Staten Israel er blitt forvandlet fra et parlamentarisk demokrati til et konstitusjonelt parlamentarisk demokrati, etter som Basic Law må fortolkes som statens grunnlov».

Den israelske rettskommentatoren Ze'ev Segal skrev i en artikkel i 2004, «Barak ser på Høyesterett som en kraft for samfunnsendring, langt vekk fra dens primære rolle som en beslutningstager i disputter. Under hans lederskap oppfyller Høyesterett en sentral rolle i utformingen av israelsk lovgivning, omtrent på linje med Knessets betydning.»

Fortsetter

Reaksjonene fra høyresiden imot Aharon Baraks linje har vært økende i de siste 30 årene. Dette har ført til at Høyesterett etter hvert har fått nesten et likt antall liberale og konservative dommere. Venstresiden i israelsk politikk er nesten radert ut av Knesset og valgte organer. Blant annet bidro tidligere justisminister Ayelet Shaked (2015-2019) godt til å utnevne konservative dommere. Nå ansees det liberale flertallet å være kun 8-7.

Nå tviholder de åtte liberale høyesterettsdommere, de juridiske fakultetene, og begge advokatforeninger på sin liberale Barak-linje, drevet frem av venstresidens lydsterke medier. Tel Aviv er senter for dette synkende skipet. Her forenes pridebevegelsen med venstresiden, og inntil den 7. oktober 2023 med pro-palestina-bevegelsen blant jøder. Mye tyder på at denne konstellasjon er i ferd med å gå i oppløsning.

Knessetvalgene har gjenom en årrekke gått i konservativ retning, så folkemeningen er ikke på Høyesteretts side.

Men ansiennitetsprinsippet gjelder i valget av Høyesteretts president, som favoriserer den liberale siden. Dette vil statsminister Benjamin Netanyahu endre på.

Presidenten har stor makt til å styre beslutninger og prosesser i Høyesterett.

Prioriteringen

Sammen med justisminister Yariv Levin og leder av Knessetkomiteen for Konstitusjon, Lov og Justis Simcha Rothman, vil «Bibi» reformere Israels høyesterett, dommerutvelgelser, og de departementale juristembedene, og avsette den nåværende Attorney General. Dette er den praktiske prioriteringen for rettsreformbevegelsen.

Levin har Knesset-flertall for å endre dommerutvelgelseskomiteens sammensetning, men åpenbart vil Høyesterett ikke tillate en slik endring. De vil tvinge Levin til å utnevne en ny liberal president for Høyesterett i løpet av januar.

Attorney General-stillingen i Israel er annerledes enn i andre land. I USA er det presidentens justisminister. Men i Israel har stillingen siden 1997 vært Høyesteretts forlengede arm. Netanyahus regjering mener at den blir motarbeidet av den nåværende Attorney General, fru Gali Baharav-Miara, og prøver å avsette henne.

De utallige juridiske rådgivere i regjeringens departementsstruktur er et annet problemområde. I Norge avgir departementenes juridiske rådgivere uttalelser for å hjelpe den politiske ledelse. Men i Israel er de uavhengige av regjeringen, og deres vurderinger ansees som overordnet den politiske ledelse. De rapporterer direkte til Attorney General. Dette vil Netanyahus regjering endre.

Benjamin Netanyahu sa før jul (ifølge Haaretz) at Israels system siden 1990-tallet er drevet som en «stat i staten» der de folkevalgtes beslutninger stadig settes til side med noen pennestrøk av Høyesterett og domstolene.

Kohelet

Kohelet Policy Forum, som er en høyreorientert juridisk tenketank i Jerusalem med noen av landets fremste juridiske hjerner, er blitt anklaget for å ha lagt de ideologiske føringer for regjeringens juridiske reformforslag. Kohelet har sammenlignet Israels systemer med 37 andre OECD-land (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling), og dommen er klar: Israels system siden 1990-tallet er helt ulik dem alle, bortsett fra Tyrkia. Baraks linje er på kolli-sjonskurs med Vestens demokratier, og ligner til forveksling på Erdogans Tyrkia.

Kontorovich

Professor i juss Eugene Kontorovich, som talte om Israels juridiske utfordringer på European Apostolic Leaders konferanse i Kristiansand i 2022, har vært toneangivende i Kohelets utforming av rettsreformen.

Han sa i et intervju med CNN den 31. juli 2023 at «det nåværende juridiske systemet er defekt, og tar ikke på alvor maktfordelingsprinsippet. Det er mange kontrollmekanismer for parlamentet og regjeringen, men absolutt ingen kontroll med Høyesterett, som har langt mer makt enn i noe annet demokrati.»

Høyesterett avviser

I 2023 vedtok Israels parlament, Knesset, som et første skritt et lov-tillegg til en av Basic Laws, som fratok Høyesterett evnen til å avvise en del regjeringsbeslutninger på grunnlag av en «rimelighets-standarden».

Men allerede i januar 2024 avviste Høyesterett dette lovtillegget. Ingen ting skal få stoppe den høyeste domstolens absolutte makt!

Men Netanyahus regjering er valgt for fire år, og er halvveis. Nylig ble den styrket ved at hans tidligere rival Gideon Saars parti sluttet seg til den.

Mange mener at rettsreformbevegelsen vinner til tross for massiv motstand fra Israels venstreside, FN og anti-israelske krefter internasjonalt.

Powered by Cornerstone