Det er en historisk begivenhet at Norge denne uken har tatt imot det egyptiske statsoverhodet på offisielt besøk for første gang.
President Abdel Fattah el-Sisi er gjest av statsminister Jonas Gahr Støre. Han har hatt audiens hos Kongen og Kronprinsen, samt møter med Stortingets president, utenriksminister Espen Barth Eide og Utenriks- og forsvarskomiteen.
For Støre og Eide oppleves nok dette som en triumf - en livline for den norske kampen for å gjenerobre sin plass som aktør i Midtøsten. Nesten all innflytelse fra Osloavtalenes dager er forlengst forsvunnet.
Amnesty International og politiske aktører i Norge er opptatt av menneskerettssituasjonen i Egypt, godt hjulpet av mediene. Vårt Land slo stort opp igår at «Autoritær leder gjester Norge, har 60.000 politisk fanger hjemme».
Men den norske opinionen får ingen hjelp av våre politikere og medier til å forstå det som er trolig den viktigste rollen som el-Sisi spiller i Egypt og Midtøsten, nemlig som Israels beste garantist for fred.
Denne rollen viderefører han fra presidenttiden til Anwar Sadat og Hosni Mubarak.
Da jeg talte i Kairo i 2021 på president el-Sisis islamkonferanse, da åpnet jeg talen med å hylle arven etter Anwar Sadats og Menachem Begins fredsavtale på Camp David i 1979. De 60 tilstedeværende muftier (en mufti tilsvarer en erkebiskop) fra 60 nasjoner, og hundrevis av egyptiske rettslærde, teologer og politikere, reiste seg i en langvarig, unison applaus. Det er tydelig at dette traff hjertet til de ledende egypterne i det nye årtusenet.
Her har vi selve hjertet til el-Sisi.
Ledende egyptiske teologer, rettslærde og politikere beskrev for meg at el-Sisi er en særskilt venn av Israel, fordi han vokste opp i det jødiske kvarter i Kairo, og har bak kulissene et godt forhold til Benjamin Netanyahu. Samtidig målbærer han sterkt Egypts økonomiske, strategiske og militære interesser.
Den viktigste rollen president el-Sisi spiller for den frie verden er imidlertid hans kompromissløse kamp mot Det Muslimske Brorskap, som etter general el-Sisis kupp mot president Mohamed Morsi i 2013 er blitt forbudt.
Men brorskapet har fortsatt sterk innflytelse i den egyptiske befolkningen, noe som nødvendiggjør at el-Sisi styrer Egypt med jernhånd. Smuglingen av våpen og personell til Gazas tuneller forteller mye om brorskapets vedvarende innflytelse.
I 2022 talte jeg på nytt på islamkonferansen i Kairo, og da ba statsråd Mohamed Mokhtar Gomaa, som leder Awqaf-departementet, meg å legge til rette for et offisielt besøk i Norge der han ville ta et oppgjør med skjulte brorskapskrefter som har etablert seg i Norge og Europa. Han nevnte konkret Rabitamoskeen i Oslo. Jeg forela dette for en partileder på Stortinget som jeg har god kontakt med, men det var tydeligvis ikke modent for det den gangen. Nå kan kanskje tiden være inne?
Dr. Gomaa anses som en favoritt til å bli utnevnt til den neste storimamen av Al-Azhar, når posten blir ledig. Storimamen av Al-Azhar regnes som «sunni-islams pave» på verdensbasis.